Seks måneders behandling med oral IMR-687 reduserte trygt og effektivt antall vasookklusive kriser (Voc) og andre sykdomsassosierte smertekriser hos voksne med sigdcellesykdom (SCD), oppdaterte data fra En Fase 2a klinisk studie viser.De fleste fordelene ble observert når pasientene fikk de høyeste dosene, bemerket forskerne, og kombinering av behandlingen med hydroksyurea syntes ikke å gi ytterligere fordeler.»jeg er oppmuntret av de inkrementelle dataene fra denne avlesningen, spesielt i lys av COVID-19-pandemiutfordringene,» Sa Biree Andemariam, MD, forsøkets hovedforsker, i en pressemelding. Andemariam er direktør For New England Sickle Cell Institute Ved UConn Health, og en tilknyttet professor Ved University Of Connecticut School Of Medicine.»Dette inkluderer en gunstig sikkerhetsprofil FOR IMR-687, lavere Forekomst Av Voc / Scpc og VOC-relaterte sykehusinnleggelser i Populasjonen a1 monoterapi arm, og forbedringer i flere biomarkør resultater på tvers av både monoterapi og kombinasjonsgrupper,» la hun til. Andemariam bemerket også at dråpene i» klinisk utnyttede biomarkører av betennelse og hjertestress «sett i monoterapigruppen antyder at» høyere doser AV IMR-687 kan ha nye antiinflammatoriske og kardiovaskulære fordeler ved seglcellesykdom.Rahul Ballal, PhD, president Og ADMINISTRERENDE DIREKTØR I Imara, utvikler terapien, sa at disse resultatene «starter et viktig år med dataavlesninger»for sitt firma.Imara planlegger å rapportere oppdateringer om Fase 2a-prøvens separate, men åpne forlengelse (NCT04053803) innen slutten av juni, og å presentere detaljerte data fra hovedstudien (NCT03401112) på et kommende medisinsk møte.Foreløpige data fra Ardent, En Fase 2b-studie (NCT04474314) som tester høyere doser AV IMR-687, forventes også innen årets slutt.IMR-687 virker ved å blokkere fosfodiesterase 9 (PDE9), et enzym som finnes i røde blodlegemer som normalt ødelegger et signalmolekyl kalt syklisk guanosinmonofosfat (cGMP), hvis nivåer vanligvis er lavere hos personer med SCD.VED å undertrykke PDE9 og øke nivåene av cGMP, ANTAS IMR-687 å reaktivere produksjonen av føtalt hemoglobin i røde blodlegemer, noe som til slutt letter SCD-symptomer og reduserer komplikasjoner. Fosterhemoglobin er en form for hemoglobin, hovedsakelig tilstede hos nyfødte, som transporterer oksygen mer effektivt enn sin voksne motpart.IMR-687 mottok orphan drug, fast track og rare pediatric disease betegnelser av FRA US Food And Drug Administration, samt orphan drug status fra Eu-Kommisjonen som en potensiell SCD-behandling. Disse er ment å akselerere terapiens utvikling og gjennomgang.Den Kliniske fase 2a-studien evaluerte IMR-687s sikkerhet, tolerabilitet, farmakokinetikk (bevegelsen inn i, gjennom og ut av kroppen), farmakodynamikk (dens effekter på kroppen) og dens effekt mot placebo hos 93 voksne, i alderen 18 til 55, MED SCD.studien ble delt inn i fire delstudier: TO PRØVENDE IMR-687 alene (gruppe a og A1) og de to andre (gruppe B Og B1) evaluerte behandlingen i kombinasjon med hydroksyurea-en godkjent behandling for å redusere hyppigheten av smertekriser og behovet for blodtransfusjoner hos SCD-pasienter.Deltakerne ble randomisert til å motta enten 50 mg ELLER 100 mg IMR-687, eller en placebo, en gang daglig i fire eller 12 uker, hvoretter DE på IMR-687 hadde dosene doblet til uke 16 eller 24.Tidligere foreløpige data fra Gruppe A viste at behandlingen generelt var sikker og resulterte i en økning i nivåene av føtalt hemoglobin og antall røde blodlegemer som inneholdt føtalt hemoglobin, Eller F-celler, når de ble gitt ved høyeste doser (100 mg og 200 mg).Nylig annonserte resultater fokuserte på data fra totalt 18 pasienter fra gruppe A1 og 14 fra gruppe B1.Deltakere i begge gruppene fikk enten placebo i 24 uker eller 50 mg (gruppe B1) eller 100 mg (gruppe A1) AV IMR-687 i fire uker, hvoretter dosen ble doblet til uke 24 (ca.seks måneder). Gruppe B1 ble også behandlet med hydroksyurea.

Resultater viste AT IMR-687s sikkerhetsprofil var i samsvar med den som ble rapportert i tidligere analyser, med de vanligste bivirkningene (bivirkninger) inkludert SCD med krise, kvalme og hodepine.

i gruppe a1 opplevde En mindre andel AV IMR-687-behandlede pasienter Voc/Scpc enn de som fikk placebo (58% vs. 83%) – noe som reflekterte en nedgang på 25%. Frekvensen AV VOC – relaterte sykehusinnleggelser var også dobbelt så lavere i IMR – 687-gruppen enn i placebogruppen (33% vs. 66%).

Spesielt ble det ikke observert meningsfulle endringer i nivåene av hemoglobin og føtalt hemoglobin, og i antall f-celler etter seks måneder MED IMR – 687-behandling, selv om en økning i føtalt hemoglobinnivå ble sett når dosen ble doblet etter fire uker.Initiering av den høyeste dosen (200 mg) var også forbundet med større reduksjoner i nivåene av biomarkører for hemolyse (ødeleggelse av røde blodlegemer), betennelse og hjertestress.

Doseavhengige reduksjoner i hemolysemarkører ble også observert blant gruppe B1-deltakere som fikk kombinasjonsbehandlingen, men nivåene av betennelse og hjertestressbiomarkører økte noe, sammenlignet med verdier før behandling.

til tross for en samlet økning i føtalt hemoglobinnivå og F-celler hos pasienter som fikk kombinasjonsbehandlingen, var deres Forekomst Av Voc/Scpc og VOC-relaterte sykehusinnleggelser lik de på hydroxyurea pluss placebo.

samlede studiedata viste at IMR-687 generelt ble godt tolerert som en enkeltbehandling og i kombinasjon med hydroksyurea ved alle dosenivåer, merket frisettingen også, og at de to behandlingsregimene viste en lignende farmakokinetisk profil.

– >

• Forfatter Detaljer

– >

Marta Figueiredo har en master i evolusjonære og utviklingsbiologi og en Doktorgrad i biomedisin fra Universitetet i Lisboa, Portugal. Hennes forskning er fokusert på rollen som flere signalveier i thymus og parathyroidkjertler embryonisk utvikling.

Fakta Kontrollert av:

Totalt Antall Innlegg: 2

Iê har En Doktorgrad I Biomedisinsk Vitenskap fra Universitetet I Lisboa, Portugal, hvor hun spesialiserte seg på blodkarbiologi, blodstamme celler og kreft. Før det studerte Hun Celle – Og Molekylærbiologi Ved Universidade Nova De Lisboa og jobbet som stipendiat Ved Faculdade De Ciê e Tecnologias og Instituto Gulbenkian de Ciê.Iê jobber for tiden Som Administrerende Vitenskapsredaktør, og streber etter å levere de nyeste vitenskapelige fremskrittene til pasientmiljøer på en klar og nøyaktig måte.

Marta Figueiredo har en mastergrad i evolusjonær og utviklingsbiologi og En Doktorgrad i biologi.biomedisinsk vitenskap fra universitetet i lisboa, portugal. Hennes forskning er fokusert på rollen som flere signalveier i thymus og parathyroidkjertler embryonisk utvikling.

Siste Innlegg

div >