TEKST

nonacronym ‘Vgf8a,’ eller Vgf, er navnet Gitt Av Levi et al. (1985) til et gen oppdaget I PC12 rotte pheochromocytoma cellelinjen ved aktivering av disse cellene til en neuronal fenotype av nerve vekstfaktor (NGF; 162030). Levi et al. (1985) klonet rotte Vgf8a.

Canu Et al. (1997) bemerket at rat Vgf koder for et spådd 70-kD polypeptid som deler likheter med sekretogranin / kromogranin-familien (se 118920) og finnes i sekretoriske granuler av undergrupper av nevroner og endokrine celler. Uttrykk For Vgf er utviklingsmessig regulert. I det voksne dyret reguleres både mRNA og proteinnivåene i forskjellige områder av hjernen som respons på forskjellige stimuli (For gjennomgang, se Ferri og Possenti (1996)). Canu et al. (1997) klonet humant VGF, som koder for et utledet 616-aminosyreprotein som inneholder en 22-aminosyresignalsekvens. Northern blot analyse av humant vev oppdaget EN VGF transkripsjon av 2.7 kb i hjernen bare.

Bartolomucci et al. (2006) uttalt at rat Vgf koder for et 617 – aminosyreforløperprotein som behandles til kortere neuropeptider. TLQP-62, som er oppkalt etter sine første 4 aminosyrer og totalt antall rester, er et viktig vgf-peptid i rottens sentralnervesystem. Bartolomucci et al. (2006) identifisert et annet rottepeptid, TLQP-21, som stammer fra samme region Av Vgf-forløperen SOM TLQP-62. Ved massespektrometrisk analyse Av c-terminalt amiderte peptider utskilt fra en human medullær skjoldbruskkarsinomcellelinje, Yamaguchi et al. (2007) identifisert NERP1 og NERP2. 26-og 38-aminosyrepeptidene har molekylmasser på 2,7 og 4,1 kD og er avledet fra vgf-rester henholdsvis 281 til 306 og 310 til 347. Begge peptidene ble amidert før sekresjon. Yamaguchi et al. (2007) fant at rotte Nerp1 Og Nerp2, som inneholder henholdsvis 25 og 38 aminosyrer, var sterkt uttrykt i rotte hypothalamus. Immunhistokjemisk analyse oppdaget rottepeptidene i supraoptiske kjerner (SON) og i både de magnocellulære og parvocellulære divisjonene av paraventrikulære kjerner (PVN). Immunogold elektronmikroskopi avslørte kolokalisering av rottenerper med vasopressin (avp; 192340) i lagringsgranulat, men Nerpene sjelden kolokalisert med oksytocin (OXT; 167050).

Levi Et al. (1985) bestemte dose-responskurven FOR INDUKSJON av rotte Vgf8a VED NGF. Canu et al. (1997) bemerket at rat Vgf også er regulert av hjerneavledet nevrotrofisk faktor (BDNF; 113505) og nevrotrofin-3 (NTF3; 162660) i primære kulturer av kortikale eller hippocampale nevroner (for gjennomgang, se Ferri og Possenti (1996)).

Bartolomucci et al. (2006) viste at kronisk intracerebroventricular injeksjon AV TLQP-21 økte hvilende energiforbruk og rektal temperatur hos mus. Disse effektene ble parallelt med økt adrenalin og oppregulering av beta-1 adrenerge reseptorer (ADRB1; 109630) i brunt fettvev og Ppar-delta (PPARD).; 600409), Adrb3 (109691) og frakopling av protein-1 (UCP1; 113730) i hvitt fettvev. I mus matet en høy-fett diett, TLQP-21 forhindret økning i kropp og hvite fettvev vekter, samt hormonelle endringer forbundet med en høy-fett diett. TLQP-21 utøvde sine effekter ved å stimulere autonom aktivering av binyremarg og fettvev.

ved hjelp av microarray analyse, Hunsberger et al. (2007) fant at trening oppregulert uttrykk For Vgf i mus hippocampus, en hjernegruppe involvert i humør og antidepressive responser. Administrasjon av et syntetisk vgf-avledet peptid ga en antidepressiv respons hos mus, og omvendt ga mutasjon Av Vgf hos mus de motsatte effektene.

Yamaguchi et al. (2007) fant At Vgf mRNA ble oppregulert i rotte PVN og SØNN som svar på vannmangel. De fant også at Nerp1 og Nerp2 undertrykte vasopressinfrigjøring indusert ved intracerebroventrikulær injeksjon av hypertonisk NaCl ELLER angiotensin II (106150) hos rotter. Nerper undertrykte også basal-OG angiotensin II-indusert vasopressinsekresjon fra hypotalamiske eksplanter in vitro. Bioaktivitet Av Nerper kreves C-terminal amidation. Anti-Nerp antistoffer avbrutt plasma vasopressin reduksjon som respons på vannbelastning, noe som indikerer At Nerper er potente endogene suppressorer av vasopressin utgivelse. Yamaguchi et al. (2007) konkluderte med At Nerper modulerer kroppsvæskehomeostase.

Canu et al. (1997) viste at det enkeltkopierte humane VGF-genet spenner over 6 kb genomisk DNA og inneholder 2 eksoner. HELE vgf-proteinet er kodet av ekson 2, mens ekson 1 inneholder bare 5-prime uoversatt sekvens. Den strukturelle organisasjonen av det menneskelige genet ligner den som er beskrevet for rottevgf-genet (Salton et al., 1991), og både de oversatte og de uoversatte områdene viser en høy grad av sekvenshomologi til rottgenet.

ved fluorescens in situ hybridisering, Canu et al. (1997) tilordnet vgf-genet til 7q22.

Hahm et al. (1999) fant at homozygote vgf-null-mus var små, hypermetabolske, hyperaktive og infertile. Vgf-null-mus viste markant redusert leptin (LEP; 164160) nivåer og fettlagre og endret proopiomelanokortin (POMC; 176830), nevropeptid Y (NPY; 162640) og Agrp (602311) uttrykk. Vgf mRNA ble indusert i hypotalamiske bueformede kjerner av fastende normale mus. Hahm et al. (1999) foreslo AT VGF kan ha en rolle i regulering av energi homeostase.