geologi: Palynologi

/div>

Palynologi Omhandler Plantesporer og pollen som er både gamle og moderne og er en gren av paleobotany. Det spiller…som pollen og sporer er produsert i store mengder og spredt over store områder av vind og vann, er deres fossiler gjenvinnbare i statistisk signifikante samlinger i et bredt utvalg av sedimentære bergarter. Dessuten, fordi pollen og sporer er svært motstandsdyktige mot forfall og fysisk forandring, kan de studeres på omtrent samme måte som komponentene i levende planter. Identifisering av pollen og spore mikrofossiler har i stor grad hjulpet avgrensning av den geografiske fordeling av mange plantegrupper fra tidlig Kambrium tid (noen 541 millioner år siden) til i dag. Palynologiske studier ved hjelp av ferske eller ikke-fossiliserte prøver har også vært nyttige for å etablere et sted eller sesongmessig tidsramme for åsteder og har tjent til å bestemme landbrukspraksis og andre planterelaterte aktiviteter som skjedde på arkeologiske steder.

Viktig, også Er det faktum at den evolusjonære sekvensen av organismer basert på de store fossile restene av planter i sedimentære bergarter er registrert av sekvensen av plante mikrofossiler også. Slike mikrofossiler er dermed nyttige for å bestemme geologisk alder og er spesielt viktige i sedimenter uten store fossiler. På grunn av sin overflod og liten størrelse, kan mikrofossiler utvinnes fra små prøver av stein sikret i boreoperasjoner. Palynologisk analyse er derfor av praktisk anvendelse på petroleumsforskning og annen geologisk forskning som involverer sedimenter og strukturer under overflaten. Palynologi er også uvurderlig for evolusjonær og taksonomisk forskning og kan bidra til å avgrense fylogenetiske forhold mellom fossile og bevarte planter.fasene av palynologi som utelukkende omhandler fossiler, er utvekster og utvidelser av teknikker og prinsipper utviklet i studiet av torvavsetninger i nord-Europa tidlig på 1900-tallet. i slik forskning ble tilstedeværelsen, fraværet og relativ overflod av pollen fra ulike tresorter fra kjente dybder i mosen fastslått statistisk. Ettersom skogsammensetningen til enhver tid bestemmer pollentypene som er fanget på overflaten av en myr, følger det at endringer i polleninnholdet gjenspeiler regionale endringer i skogsammensetningen. Det ble fastslått at endringer i skogsmakeup ble indusert av klimaendringer i løpet av de mange tusen årene siden isbreen forsvant fra nord-Europa. Det ble således etablert en sammenheng mellom polleninnholdet i torven, alder (dvs. posisjon i myra) og klima. Anvendelse av slike funn viste seg å være uvurderlig i senere studier av det gamle klimaet, spesielt istidene og mellomistasene i Pleistocen-Epoken (ca. 2,6 millioner til 11 700 år siden).