Palynologi
Palynologi, vitenskapelig disiplin opptatt med studiet av pollen, sporer, og visse mikroskopiske planktoniske organismer, i både levende og fossil form. Feltet er knyttet til plantevitenskap så vel som med de geologiske vitenskaper, særlig de aspekter som omhandler stratigrafi, historisk geologi, og paleontologi. Palynology har også programmer i arkeologi, rettsmedisinske vitenskap og crime scene investigation, og allergi studier. Følgelig er omfanget av palynologisk forskning ekstremt bred, alt fra analyse av pollenmorfologi med elektronmikroskoper til studiet av organiske mikrofossiler (palynomorfer) ekstrahert fra gamle kull.
Dartmouth Elektronmikroskopanlegg, Dartmouth College
/div>
Dartmouth Electron Microscope Facility, Dartmouth College
Viktig, også Er det faktum at den evolusjonære sekvensen av organismer basert på de store fossile restene av planter i sedimentære bergarter er registrert av sekvensen av plante mikrofossiler også. Slike mikrofossiler er dermed nyttige for å bestemme geologisk alder og er spesielt viktige i sedimenter uten store fossiler. På grunn av sin overflod og liten størrelse, kan mikrofossiler utvinnes fra små prøver av stein sikret i boreoperasjoner. Palynologisk analyse er derfor av praktisk anvendelse på petroleumsforskning og annen geologisk forskning som involverer sedimenter og strukturer under overflaten. Palynologi er også uvurderlig for evolusjonær og taksonomisk forskning og kan bidra til å avgrense fylogenetiske forhold mellom fossile og bevarte planter.fasene av palynologi som utelukkende omhandler fossiler, er utvekster og utvidelser av teknikker og prinsipper utviklet i studiet av torvavsetninger i nord-Europa tidlig på 1900-tallet. i slik forskning ble tilstedeværelsen, fraværet og relativ overflod av pollen fra ulike tresorter fra kjente dybder i mosen fastslått statistisk. Ettersom skogsammensetningen til enhver tid bestemmer pollentypene som er fanget på overflaten av en myr, følger det at endringer i polleninnholdet gjenspeiler regionale endringer i skogsammensetningen. Det ble fastslått at endringer i skogsmakeup ble indusert av klimaendringer i løpet av de mange tusen årene siden isbreen forsvant fra nord-Europa. Det ble således etablert en sammenheng mellom polleninnholdet i torven, alder (dvs. posisjon i myra) og klima. Anvendelse av slike funn viste seg å være uvurderlig i senere studier av det gamle klimaet, spesielt istidene og mellomistasene i Pleistocen-Epoken (ca. 2,6 millioner til 11 700 år siden).