Pandiculation: naturens måte å opprettholde den funksjonelle integriteten til myofascial systemet?
Pandikulering Er ufrivillig strekking av det myke vevet, som forekommer hos de fleste dyrearter og er forbundet med overganger mellom syklisk biologisk oppførsel, spesielt søvnvåkningsrytmen (Walusinski, 2006). Gjesping regnes som et spesielt tilfelle av pandikulasjon som påvirker muskulaturen i munnen, luftveiene og øvre ryggraden (Baenninger, 1997). Når, som ofte skjer, oppstår gjengivelse samtidig med pandikulasjon i andre kroppsregioner (Bertolini Og Gessa, 1981; Lehmann, 1979; Urba-Holmgren et al., 1977) den kombinerte oppførselen refereres til som stretch-gapesyndromet (SYS). SYS har vært assosiert med opphisselsesfunksjonen, da det ser ut til å tilbakestille sentralnervesystemet til våkne tilstand etter en periode med søvn og forberede dyret til å reagere på miljøstimuli (Walusinski, 2006). Denne artikkelen undersøker hypotesen om AT SYS kan også ha en auto-regulerende rolle om bevegelsesapparatet: å opprettholde dyrets evne til å uttrykke koordinert og integrert bevegelse ved regelmessig å gjenopprette og tilbakestille den strukturelle og funksjonelle likevekt av myofascial system. Det er nå anerkjent at myofascialsystemet er integrerende, forbinder kroppsdeler, da kraften i en muskel overføres via de fasciale strukturer langt utover de tendonøse vedleggene til muskelen selv (Huijing og Jaspers, 2005). Det hevdes her at pandikulering kan bevare den integrerende rollen til myofascial-systemet ved å (a) utvikle og opprettholde passende fysiologiske fasciale sammenkoblinger og (b) modulere pre-stress-tilstanden til myofascial-systemet ved regelmessig å aktivere tonisk muskulatur. Ideene som presenteres her, oppsto først fra kliniske observasjoner under utøvelsen av en manuell terapi kalt Muskulær Reposisjonering (MR) (Bertolucci, 2008; Bertolucci Og Kozasa, 2010a; Bertolucci, 2010B). Disse observasjonene ble supplert med en gjennomgang av litteraturen om emnet. En mulig sammenheng MELLOM MR og SYS presenteres: nevrale reflekser karakteristisk fremkalt GJENNOM MR minner OM SYS, som begge tyder PÅ AT MR kan stimulere deler AV SYS reaksjon, og peker også på EN AV MR mulige virkningsmekanismer.