posisjonen utviklet i arbeidet om frihet danner grunnlaget For Schellings senere filosofi, som dekker tiden fra 1810 til hans død, som kun er kjent gjennom et utkast Til det upubliserte verket Die Weltalter (skrevet i 1811; The Ages Of The World) og gjennom manuskripter av Hans senere forelesninger. I Die Weltalter Ønsket Schelling å fortelle guds historie. Gud, som opprinnelig er absorbert i en stille lengsel, kommer til seg selv ved å skimte i seg selv ideer som han blir bevisst på seg selv. Denne selvbevisstheten, som er identisk med friheten, gjør Det Mulig For Gud å projisere disse ideene fra seg selv-det vil si å skape verden.Schellings utnevnelse til Universitetet I Berlin i 1841 ga Ham igjen en mulighet til å utvikle offentlig interesse for hans oppfatninger. Den Prøyssiske kongen av den tiden, Fredrik Vilhelm IV, håpet At Schelling ville bekjempe den såkalte dragens hegelianisme i Berlin, hvor Hegel hadde jobbet til sin død i 1831. Schellings første foredrag i Berlin manifesterte hans selvbevissthet. Schelling erklærte at han i sin ungdom hadde åpnet en ny side i filosofiens historie, og at han nå i sin modenhet ønsket å snu denne siden og starte enda en nyere. Slike kjente personer Som Friedrich Engels, Sø Kierkegaard, Jakob Burckhardt og Mikhail Bakunin var i hans audiens. Schelling hadde imidlertid ingen stor suksess i Berlin. Dessuten ble Han forbitret da hans forelesninger ble plagiert av en motstander som ønsket Å sende Den positive filosofien Til Schelling, som nå endelig ble avslørt i disse forelesningene, til publikum for undersøkelse. Schelling innledet en rettssak, men tapte saken. Han trakk seg og sluttet å undervise.

innholdet i disse siste forelesningene representerte imidlertid høydepunktet I Schellings kreative aktivitet. Schelling delte filosofien inn i en negativ filosofi, som utviklet ideen Om Gud ved hjelp av grunn alene, og derimot en positiv filosofi, som viste virkeligheten av denne ideen ved å resonnere a posteriori fra verdens faktum Til Gud som sin skaper. Schelling forklarte da (med henvisning til hans arbeid med frihet) at mannen, som ønsket Å være lik Gud, sto Opp Mot Gud i Hans Fall i synd. Gud ble imidlertid snart opphøyet igjen som prinsippet. Under mytologiens epoke viste Gud Seg som en mørk kraft. Under åpenbaringens tid, derimot, Gud dukket Opp i historien som åpenbart virkelig I figuren Av Kristus. Dermed bør den komplette historien om religion formidles gjennom filosofisk tanke.