Articles

Phosphatides

Assessment | Biopsychology | Comparative |Cognitive | Developmental | Language | Individual differences |Personality | Philosophy | Social |
Methods | Statistics |Clinical | Educational | Industrial |Professional items |World psychology |

Biological:Atferdsgenetikk * Evolusjonær psykologi * Nevroanatomi * Nevrokjemi * Nevroendokrinologi * Nevrovitenskap * Psykoneuroimmunologi * Fysiologisk Psykologi * Psykofarmakologi (Indeks, Oversikt)

Fil:Fosfolipid.svg

Fosfolipid

Polar gruppe av molekylet, uthevet i rødt.
U indikerer den uladede hydrofobe delen av molekylet, uthevet i blått.

Fil:Fosfatidyl-Kolin.svg

Fosfatidylkolin er hovedkomponenten i lecitin. Det er også en kilde for kolin i syntesen av acetylkolin i kolinerge nevroner.

Fosfatider eller fosfolipider er en klasse av lipider og er en viktig komponent i alle biologiske membraner. Alle fosfolipider inneholder et diglyserid, en fosfatgruppe og et enkelt organisk molekyl som kolin. De er en type molekyl. De danner et lipid dobbeltlag i en cellemembran.

Innhold

  • 1 Amfipatisk karakter
  • 2 Se også
  • 3 Referanser

Amfipatisk karakter

‘baksiden’ av et fosfolipid er hydrofilt (tiltrukket av vann) og de lipofile (ofte kalt hydrofobe) ‘haler’ avviser vann. Når de plasseres i vann, danner fosfolipider en rekke strukturer avhengig av fosfolipidets spesifikke egenskaper. I biologiske systemer forekommer fosfolipidene ofte med andre molekyler (f. eks., proteiner, glykolipider, kolesterol) i et dobbeltlag som en cellemembran. Lipid bilayers oppstå når lipofile haler linje opp mot hverandre, danner en membran med hydrofile hoder på begge sider mot vannet.denne membranen er delvis permeabel, i stand til elastisk bevegelse, og har væskeegenskaper, hvor innebygde proteiner (integrerte eller perifere proteiner) og fosfolipidmolekyler er i stand til å bevege seg lateralt. En slik bevegelse kan beskrives Ved Fluidmosaikkmodellen, som beskriver membranen som en mosaikk av lipidmolekyler som fungerer som et løsningsmiddel for alle stoffene og proteinene i den, slik at proteiner og lipidmolekyler deretter kan diffundere lateralt gjennom lipidmatrisen og migrere over membranen. Kolesterol bidrar til membranfluiditet ved å hindre pakking sammen av fosfolipider. Imidlertid har denne modellen nå blitt erstattet, da gjennom studiet av lipidpolymorfisme er det nå kjent at oppførselen av lipider under fysiologiske (og andre) forhold ikke er enkel.