Medisinsk tilsyn

Sandimmun skal kun forskrives av leger som har erfaring med immunsuppressiv behandling og kan gi tilstrekkelig oppfølging, inkludert regelmessig full fysisk undersøkelse, måling av blodtrykk og kontroll av laboratoriesikkerhetsparametere. Transplantasjonspasienter som får dette legemidlet bør behandles på anlegg med tilstrekkelig laboratorium og støttende medisinske ressurser. Legen som er ansvarlig for vedlikeholdsbehandling, bør få fullstendig informasjon om oppfølging av pasienten.

Lymfomer og andre maligniteter

som andre immunsuppressive midler øker ciklosporin risikoen for å utvikle lymfomer og andre maligniteter, spesielt de i huden. Den økte risikoen ser ut til å være relatert til graden og varigheten av immunsuppresjon snarere enn til bruk av spesifikke midler.

et behandlingsregime som inneholder flere immunsuppressiva (inkludert ciklosporin) bør derfor brukes med forsiktighet da dette kan føre til lymfoproliferative sykdommer og solide organtumorer, noen med rapporterte dødsfall.

i lys av den potensielle risikoen for malignitet i huden, bør Pasienter som behandles Med Sandimmun, spesielt de som behandles for psoriasis eller atopisk dermatitt, advares for å unngå overdreven ubeskyttet soleksponering og bør ikke motta samtidig ultrafiolett b-bestråling eller PUVA-fotokjemoterapi.

Infeksjoner

som andre immunsuppressive midler predisponerer ciklosporin pasienter for utvikling av en rekke bakterielle, sopp -, parasittiske og virale infeksjoner, ofte med opportunistiske patogener. Aktivering av latente polyomavirusinfeksjoner som kan føre til polyomavirusassosiert nefropati (PVAN), spesielt til bk-virus nefropati (BKVN), eller TIL jc-virusassosiert progressiv multifokal leukoencefalopati (PML), er observert hos pasienter som får ciklosporin. Disse tilstandene er ofte relatert til en høy total immunsuppressiv belastning og bør vurderes i differensialdiagnosen hos immunsupprimerte pasienter med forverret nyrefunksjon eller nevrologiske symptomer. Alvorlige og / eller fatale utfall er rapportert. Effektive forebyggende og terapeutiske strategier bør benyttes, spesielt hos pasienter som får langvarig immunsuppressiv behandling.En hyppig og potensielt alvorlig komplikasjon, en økning i serumkreatinin og urea, kan oppstå under Behandling Med Sandimmun. Disse funksjonelle endringene er doseavhengige og er i utgangspunktet reversible, vanligvis som respons på dosereduksjon. Ved langtidsbehandling kan noen pasienter utvikle strukturelle endringer i nyrene (f.eks. interstitiell fibrose) som hos nyretransplanterte pasienter må skilles fra endringer på grunn av kronisk avstøtning. Hyppig overvåkning av nyrefunksjonen er derfor nødvendig i henhold til lokale retningslinjer for den aktuelle indikasjonen (se pkt.4.2 og 4.8).

Levertoksisitet

Sandimmun kan også forårsake doseavhengig, reversibel økning i serumbilirubin og i leverenzymer (se pkt.4.8). Det er rapportert spontane rapporter om levertoksisitet og leverskade, inkludert kolestase, gulsott, hepatitt og leversvikt hos pasienter behandlet med ciklosporin. De fleste rapportene inkluderte pasienter med signifikante komorbiditeter, underliggende tilstander og andre konfunderende faktorer, inkludert infeksjonskomplikasjoner og samtidig behandling med hepatotoksisk potensial. I noen tilfeller, hovedsakelig hos transplanterte pasienter, er fatale utfall rapportert (se pkt.4.8). Nøye monitorering av parametere som vurderer leverfunksjon er nødvendig, og unormale verdier kan nødvendiggjøre dosereduksjon (se pkt.4.2 og 5.2).

Eldre populasjon (65 år og eldre)

hos eldre pasienter bør nyrefunksjonen overvåkes med særlig forsiktighet.

Overvåking av ciklosporinnivåer (se pkt. 4.2)

når Sandimmun brukes hos transplanterte pasienter, er rutinemessig monitorering av ciklosporinnivåer i blodet et viktig sikkerhetstiltak. For overvåking av ciklosporinnivåer i fullblod foretrekkes et spesifikt monoklonalt antistoff (måling av modersubstansen); en høyytelses væskekromatografi (HPLC) – metode, som også måler modersubstansen, kan også brukes. Hvis plasma eller serum brukes, bør en standard separasjonsprotokoll (tid og temperatur) følges. For den første monitoreringen av levertransplanterte pasienter skal enten det spesifikke monoklonale antistoffet brukes, eller parallelle målinger med både det spesifikke monoklonale antistoffet og det ikke-spesifikke monoklonale antistoffet skal utføres for å sikre en dose som gir tilstrekkelig immunsuppresjon.

hos ikke-transplanterte pasienter anbefales sporadisk monitorering av ciklosporinnivåer i blodet, f. eks. Når Sandimmun administreres samtidig med substanser som kan påvirke farmakokinetikken til ciklosporin, eller ved uvanlig klinisk respons (f. eks. mangel på effekt eller økt legemiddelintoleranse som nyresvikt).

Det må huskes at ciklosporinkonsentrasjonen i blod, plasma eller serum bare er en av mange faktorer som bidrar til pasientens kliniske status. Resultatene bør derfor bare tjene som veiledning for dosering i forhold til andre kliniske og laboratorieparametere.

Hypertensjon

Regelmessig overvåking av blodtrykk er nødvendig under Sandimmunbehandling. Hvis hypertensjon utvikles, må egnet antihypertensiv behandling igangsettes. Det bør foretrekkes et antihypertensivt middel som ikke påvirker farmakokinetikken til ciklosporin, f.eks. isradipin (se pkt. 4.5).

økte Blodlipider

Siden Sandimmun er rapportert å indusere en reversibel svak økning i blodlipider, anbefales det å utføre lipidbestemmelser før behandling og etter den første behandlingsmåneden. Dersom det oppdages økte lipider, bør begrensning av fettinntak og eventuelt dosereduksjon vurderes.

Hyperkalemi

Ciklosporin øker risikoen for hyperkalemi, spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet må også utvises når ciklosporin gis samtidig med kaliumsparende legemidler (f.eks. kaliumsparende diuretika, angiotensinkonverterende enzym (ACE)-hemmere, angiotensin II-reseptorantagonister) eller kaliumholdige legemidler, samt hos pasienter på en kaliumrik diett. Kontroll av kaliumnivåer i disse situasjonene er tilrådelig.

Hypomagnesemi

Ciklosporin øker clearance av magnesium. Dette kan føre til symptomatisk hypomagnesemi, spesielt i transplantasjonsperioden. Kontroll av serummagnesiumnivåer anbefales derfor i transplantasjonsperioden, spesielt ved tilstedeværelse av nevrologiske symptomer / tegn. Hvis det anses nødvendig, bør magnesiumtilskudd gis.

Hyperurikemi

Forsiktighet er nødvendig ved behandling av pasienter med hyperurikemi.

levende svekkede vaksiner

under behandling med ciklosporin kan vaksinasjon være mindre effektiv. Bruk av levende, svekkede vaksiner bør unngås (se pkt. 4.5).

Interaksjoner

Forsiktighet Bør utvises ved samtidig administrering av ciklosporin og legemidler som øker eller reduserer plasmakonsentrasjonen av ciklosporin betydelig, ved hemming eller induksjon AV CYP3A4 og/eller P-glykoprotein (se pkt.4.5).

Nyretoksisitet bør overvåkes ved oppstart av bruk av ciklosporin sammen med virkestoffer som øker ciklosporinnivået eller med substanser som utviser nefrotoksisk synergi (se pkt.4.5).

Samtidig bruk av ciklosporin og takrolimus bør unngås (se pkt.4.5).

Ciklosporin er EN hemmer AV CYP3A4, multidrug efflukstransportøren P-glykoprotein og organiske aniontransportørproteiner (OATP) og kan øke plasmanivåene av ko-legemidler som er substrater for dette enzymet og/eller transportøren. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av ciklosporin og slike legemidler eller samtidig bruk bør unngås (se pkt.4.5). Ciklosporin øker eksponeringen FOR HMG-CoA reduktasehemmere (statiner). Ved samtidig administrering med ciklosporin bør dosen av statinene reduseres, og samtidig bruk av visse statiner bør unngås i henhold til anbefalingene på etiketten. Statinbehandling må midlertidig avbrytes eller seponeres hos pasienter med tegn og symptomer på myopati eller de med risikofaktorer som predisponerer for alvorlig nyreskade, inkludert nyresvikt, sekundært til rabdomyolyse (se pkt. 4.5).

ETTER samtidig administrasjon av ciklosporin og lerkanidipin økte AUC for lerkanidipin tre ganger, OG AUC for ciklosporin økte med 21%. Samtidig kombinasjon av ciklosporin og lerkanidipin bør derfor unngås. Administrering av ciklosporin 3 timer etter lerkanidipin ga ingen endring I AUC for LERKANIDIPIN, MEN AUC for CIKLOSPORIN økte med 27%. Denne kombinasjonen bør derfor gis med forsiktighet med et intervall på minst 3 timer.

Spesielle hjelpestoffer: Etanol

Sandimmun inneholder rundt 12% vol. etanol. En 500 mg Dose Sandimmun inneholder 500 mg etanol, tilsvarende nesten 15 ml øl eller 5 ml vin. Dette kan være skadelig hos alkoholikere og bør tas i betraktning hos gravide eller ammende kvinner, hos pasienter med leversykdom eller epilepsi, eller hvis pasientene er barn.

Spesielle hjelpestoffer: Sorbitol

Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse bør ikke ta Sandimmun kapsler på grunn av tilstedeværelse av sorbitol.

ytterligere forsiktighetsregler ved ikke-transplantasjonsindikasjoner

Pasienter med nedsatt nyrefunksjon (unntatt nefrotisk syndrom pasienter med tillatt grad av nedsatt nyrefunksjon), ukontrollert hypertensjon, ukontrollerte infeksjoner eller noen form for malignitet bør ikke få ciklosporin.

før behandlingsstart bør en pålitelig baseline vurdering av nyrefunksjonen fastslås ved minst to målinger av eGFR. Nyrefunksjonen må vurderes hyppig under hele behandlingen for å muliggjøre dosejustering (se pkt.4.2).

ytterligere forsiktighetsregler ved endogen uveitt

Sandimmun bør administreres med forsiktighet hos pasienter med nevrologisk Behcet syndrom. Den nevrologiske statusen til disse pasientene bør overvåkes nøye.

Det er kun begrenset erfaring med Bruk Av Sandimmun hos barn med endogen uveitt.

ytterligere forsiktighetsregler ved nefrotisk syndrom

Pasienter med unormal baseline nyrefunksjon bør i utgangspunktet behandles med 2,5 mg / kg / dag og må overvåkes nøye.

hos noen pasienter kan Det være vanskelig å oppdage Sandimmunindusert nyresvikt på grunn av endringer i nyrefunksjon relatert til nefrotisk syndrom selv. Dette forklarer hvorfor Det i sjeldne tilfeller er Observert Sandimmunassosierte strukturelle nyreforandringer uten økning i serumkreatinin. Nyrebiopsi bør vurderes hos pasienter med steroidavhengig nefropati med minimal endring, Der Behandling Med Sandimmun har blitt opprettholdt i mer enn 1 år.

hos pasienter med nefrotisk syndrom behandlet med immunsuppressive midler (inkludert ciklosporin), har forekomsten av maligniteter (Inkludert Hodgkins lymfom) av og til blitt rapportert.

ytterligere forsiktighetsregler ved revmatoid artritt

etter 6 måneders behandling må nyrefunksjonen vurderes hver 4. til 8. uke, avhengig av sykdommens stabilitet, samtidig medisinering og samtidige sykdommer. Hyppigere kontroller er nødvendig når Sandimmundosen økes, eller samtidig BEHANDLING med ET NSAID startes eller dosen økes. Seponering Av Sandimmun kan også bli nødvendig dersom hypertensjon under behandling ikke kan kontrolleres ved egnet behandling.

Som med andre langsiktige immunsuppressive behandlinger, må en økt risiko for lymfoproliferative lidelser tas i betraktning. Spesiell forsiktighet bør utvises dersom Sandimmun brukes i kombinasjon med metotreksat på grunn av nefrotoksisk synergi.

Ytterligere forsiktighetsregler ved psoriasis

Seponering av Sandimmunbehandling anbefales hvis hypertensjon som utvikles under behandling ikke kan kontrolleres med egnet behandling.

Eldre pasienter bør kun behandles i nærvær av invalidiserende psoriasis, og nyrefunksjonen bør overvåkes med særlig forsiktighet.

Det er kun begrenset erfaring med Bruk Av Sandimmun hos barn med psoriasis.

hos psoriasispasienter som behandles med ciklosporin, som hos pasienter som behandles med konvensjonell immunsuppressiv behandling, er det rapportert om utvikling av maligniteter (spesielt i huden). Hudlesjoner som ikke er typiske for psoriasis, men som mistenkes å være maligne eller premaligne, bør biopsieres før Sandimmunbehandling startes. Pasienter med maligne eller premaligne forandringer i huden bør kun behandles Med Sandimmun etter egnet behandling av slike lesjoner, og hvis det ikke finnes andre muligheter for vellykket behandling.

hos noen få psoriasisp-pasienter behandlet Med Sandimmun har lymfoproliferative sykdommer oppstått. Disse responderte på rask seponering.

Pasienter som får Sandimmun bør ikke samtidig få ultrafiolett b-bestråling eller PUVA-fotokjemoterapi.

ytterligere forsiktighetsregler ved atopisk dermatitt

Seponering av Sandimmun anbefales hvis hypertensjon utvikles under behandling ikke kan kontrolleres med egnet behandling.

Erfaring Med Sandimmun hos barn med atopisk dermatitt er begrenset.

Eldre pasienter bør kun behandles i nærvær av invalidiserende atopisk dermatitt, og nyrefunksjonen bør overvåkes med særlig forsiktighet.

Godartet lymfadenopati er ofte forbundet med bluss i atopisk dermatitt og forsvinner alltid spontant eller med generell forbedring i sykdommen.

Lymfadenopati observert ved behandling med ciklosporin bør overvåkes regelmessig.Lymfadenopati som vedvarer til tross for bedring i sykdomsaktivitet bør undersøkes med biopsi som et forsiktighetstiltak for å sikre fravær av lymfom.

aktive herpes simplex-infeksjoner bør klares før Behandling Med Sandimmun initieres, men er ikke nødvendigvis en årsak til seponering dersom De oppstår under behandling med mindre infeksjonen er alvorlig.

hudinfeksjoner Med Staphylococcus aureus er ikke en absolutt kontraindikasjon for Sandimmunbehandling, men bør kontrolleres med egnede antibakterielle midler. Oral erytromycin, som er kjent for å ha potensial til å øke blodkonsentrasjonen av ciklosporin (se pkt. 4.5), bør unngås. Hvis det ikke er noe alternativ, anbefales det å nøye overvåke blodnivåer av ciklosporin, nyrefunksjon og bivirkninger av ciklosporin.

Pasienter som får Sandimmun bør ikke samtidig få ultrafiolett b-bestråling eller PUVA-fotokjemoterapi.

Pediatrisk bruk ved ikke-transplantasjonsindikasjoner

Bortsett fra behandling av nefrotisk syndrom, er det ikke tilstrekkelig erfaring med Sandimmun. Bruk hos barn under 16 år for andre ikke-transplantasjonsindikasjoner enn nefrotisk syndrom kan ikke anbefales.