SEROQUEL 100 mg filmdrasjerte tabletter
Da Seroquel har flere indikasjoner, bør sikkerhetsprofilen vurderes med hensyn til den enkelte pasients diagnose og dosen som administreres.
Pediatrisk populasjon
Kvetiapin anbefales ikke til bruk hos barn og ungdom under 18 år på grunn av manglende data for å støtte bruk i denne aldersgruppen. Kliniske studier med kvetiapin har vist at i tillegg til den kjente sikkerhetsprofilen som er identifisert hos voksne (se pkt.4.8), oppstod visse bivirkninger med høyere frekvens hos barn og ungdom sammenlignet med voksne (økt appetitt, økning i serumprolaktin, oppkast, rhinitt og synkope), eller kan ha forskjellige implikasjoner for barn og ungdom (ekstrapyramidale symptomer og irritabilitet), og det ble identifisert en bivirkning som ikke tidligere er sett i voksne studier (økning i blodtrykk). Endringer i tyroidefunksjonstester er også observert hos barn og ungdom.
videre er de langsiktige sikkerhetsimplikasjonene av behandling med kvetiapin på vekst og modning ikke undersøkt utover 26 uker. Langsiktige implikasjoner for kognitiv og atferdsmessig utvikling er ikke kjent.
i placebokontrollerte kliniske studier med barn og ungdom var kvetiapin forbundet med økt forekomst av ekstrapyramidale symptomer (EPS) sammenlignet med placebo hos pasienter behandlet for schizofreni, bipolar mani og bipolar depresjon (se pkt.4.8).
Selvmord / selvmordstanker eller klinisk forverring
Depresjon ved bipolar lidelse er forbundet med økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord (selvmordsrelaterte hendelser). Denne risikoen vedvarer til signifikant remisjon oppstår. Da forbedring ikke kan forekomme i løpet av de første ukene eller mer av behandlingen, bør pasientene overvåkes nøye inntil en slik forbedring oppstår. Det er generell klinisk erfaring at risikoen for selvmord kan øke i de tidlige stadier av utvinning.
i tillegg bør leger vurdere den potensielle risikoen for selvmordsrelaterte hendelser etter brå seponering av kvetiapinbehandling på grunn av de kjente risikofaktorene for sykdommen som behandles.
andre psykiatriske tilstander som kvetiapin foreskrives for, kan også være forbundet med økt risiko for selvmordsrelaterte hendelser. I tillegg kan disse tilstandene være komorbide med store depressive episoder. De samme forsiktighetsregler som er observert ved behandling av pasienter med depressive episoder bør derfor observeres ved behandling av pasienter med andre psykiatriske lidelser.
Pasienter med selvmordsrelaterte hendelser i anamnesen, eller som viser en betydelig grad av selvmordstanker før behandlingsstart, er kjent for å ha større risiko for selvmordstanker eller selvmordsforsøk, og bør få nøye oppfølging under behandlingen. En metaanalyse av placebokontrollerte kliniske studier av antidepressiva hos voksne pasienter med psykiatriske lidelser viste en økt risiko for selvmordsatferd med antidepressiva sammenlignet med placebo hos pasienter under 25 år.
Nøye overvåkning av pasienter og spesielt de med høy risiko bør følge med legemiddelbehandling, spesielt tidlig i behandlingen og etter doseendringer. Pasienter (og omsorgspersoner) bør varsles om behovet for å overvåke for klinisk forverring, selvmordsatferd eller tanker og uvanlige endringer i atferd, og om å oppsøke lege umiddelbart dersom disse symptomene oppstår.
i kortvarige placebokontrollerte kliniske studier av pasienter med depressive episoder ved bipolar lidelse ble det observert en økt risiko for selvmordsrelaterte hendelser hos unge voksne pasienter (yngre enn 25 år) som ble behandlet med kvetiapin sammenlignet med de som ble behandlet med placebo (henholdsvis 3,0% vs. 0%). En populasjonsbasert retrospektiv studie av kvetiapin til behandling av pasienter med alvorlig depressiv lidelse viste en økt risiko for selvskading og selvmord hos pasienter i alderen 25 til 64 år uten tidligere selvskading ved bruk av kvetiapin sammen med andre antidepressiva.
Metabolsk risiko
Gitt den observerte risikoen for forverring av deres metabolske profil, inkludert endringer i vekt ,blodsukker (se hyperglykemi) og lipider, som ble sett i kliniske studier, bør pasientens metabolske parametere vurderes ved behandlingsstart og endringer i disse parametrene bør kontrolleres regelmessig i løpet av behandlingen. Forverring av disse parametrene bør behandles som klinisk hensiktsmessig (se også pkt. 4.8).
Ekstrapyramidale symptomer
i placebokontrollerte kliniske studier med voksne pasienter var kvetiapin assosiert med økt forekomst av ekstrapyramidale symptomer (EPS) sammenlignet med placebo hos pasienter behandlet for depressive episoder ved bipolar lidelse (se pkt. 4.8 og 5.1).bruk av kvetiapin har vært assosiert med utvikling av akatisi, karakterisert ved subjektivt ubehagelig eller plagsom rastløshet og behov for å bevege seg ofte ledsaget av manglende evne til å sitte eller stå stille. Dette er mest sannsynlig i løpet av de første ukene av behandlingen. Hos pasienter som utvikler disse symptomene, kan øke dosen være skadelig.
Tardiv dyskinesi
hvis tegn og symptomer på tardiv dyskinesi oppstår, bør dosereduksjon eller seponering av kvetiapin vurderes. Symptomene på tardiv dyskinesi kan forverres eller til og med oppstå etter seponering av behandlingen (se pkt.4.8).
Somnolens og svimmelhet
Kvetiapinbehandling har vært forbundet med somnolens og relaterte symptomer, som sedasjon (se pkt.4.8). I kliniske studier for behandling av pasienter med bipolar depresjon var utbruddet vanligvis innen de første 3 dagene av behandlingen og var hovedsakelig av mild til moderat intensitet. Pasienter som opplever somnolens av alvorlig intensitet kan kreve hyppigere kontakt i minst 2 uker fra søvnighet begynner, eller til symptomene bedres og det kan være nødvendig å vurdere seponering av behandlingen.
Ortostatisk hypotensjon
Kvetiapinbehandling har vært forbundet med ortostatisk hypotensjon og relatert svimmelhet (se pkt.4.8) som, i likhet med søvnighet, vanligvis har oppstått i den innledende dosetitreringsperioden. Dette kan øke forekomsten av utilsiktet skade (fall), spesielt hos eldre. Derfor bør pasientene rådes til å utvise forsiktighet til de er kjent med de potensielle effektene av medisinen.
Kvetiapin bør brukes med forsiktighet hos pasienter med kjent kardiovaskulær sykdom, cerebrovaskulær sykdom eller andre tilstander som disponerer for hypotensjon. Dosereduksjon eller mer gradvis titrering bør vurderes hvis ortostatisk hypotensjon oppstår, spesielt hos pasienter med underliggende kardiovaskulær sykdom.
Søvnapnøsyndrom
søvnapnøsyndrom er rapportert hos pasienter som bruker kvetiapin. Hos pasienter som samtidig får cns-depressiva og som tidligere har hatt eller har risiko for søvnapne, slik som de som er overvektige eller er menn, bør kvetiapin brukes med forsiktighet.
Anfall
i kontrollerte kliniske studier var det ingen forskjell i forekomst av anfall hos pasienter behandlet med kvetiapin eller placebo. Det foreligger ingen data om forekomst av anfall hos pasienter med anamnese med krampeanfall. Som med andre antipsykotika anbefales forsiktighet ved behandling av pasienter med tidligere anfall (se pkt.4.8).
nevroleptisk malignt syndrom
Nevroleptisk malignt syndrom har vært forbundet med antipsykotisk behandling, inkludert kvetiapin (se pkt.4.8). Kliniske manifestasjoner inkluderer hypertermi, endret mental status, muskelstivhet, autonom ustabilitet og økt kreatinfosfokinase. I slike tilfeller bør kvetiapin seponeres og egnet medisinsk behandling gis.
Alvorlig nøytropeni og agranulocytose
Alvorlig nøytropeni (nøytrofiltall < 0,5 x 109 / L) er rapportert i kliniske studier med kvetiapin. De fleste tilfeller av alvorlig nøytropeni har forekommet innen et par måneder etter oppstart av behandling med kvetiapin. Det var ingen tilsynelatende doseforhold. Etter markedsføring var noen tilfeller fatale. Mulige risikofaktorer for nøytropeni inkluderer allerede lavt antall hvite blodceller (WBC) og tidligere legemiddelindusert nøytropeni. Imidlertid oppstod noen tilfeller hos pasienter uten eksisterende risikofaktorer. Kvetiapin bør seponeres hos pasienter med nøytrofiltall <1,0 x 109/L. Pasienter bør observeres for tegn og symptomer på infeksjon og nøytrofiltall følges (inntil de overstiger 1,5 x 109/L) (se pkt. 5.1).Nøytropeni bør vurderes hos pasienter med infeksjon eller feber, spesielt i fravær av åpenbar predisponerende faktor(er), og bør behandles som klinisk hensiktsmessig.
Pasienter bør rådes til umiddelbart å rapportere tegn/symptomer som er forenlige med agranulocytose eller infeksjon (f. eks. feber, svakhet, letargi eller sår hals) når som helst under Behandling med Seroquel. Slike pasienter bør ha ET WBC-tall og et absolutt nøytrofiltall (ANC) utført raskt, spesielt i fravær av predisponerende faktorer.
antikolinerge (muskarin) effekter
Norketiapin, en aktiv metabolitt av kvetiapin, har moderat til sterk affinitet for flere muskarinreseptorsubtyper. Dette bidrar Til Bivirkninger som reflekterer antikolinerge effekter når kvetiapin brukes i anbefalte doser, når det brukes samtidig med andre legemidler som har antikolinerge effekter, og ved overdosering. Kvetiapin bør brukes med forsiktighet hos pasienter som får medisiner som har antikolinerge (muskarin) effekter. Kvetiapin bør brukes med forsiktighet hos pasienter med en aktuell diagnose eller tidligere historie med urinretensjon, klinisk signifikant prostatahypertrofi, intestinal obstruksjon eller relaterte tilstander, økt intraokulært trykk eller trangvinkelglaukom (se pkt.4.5, 4.8, 5.1 og 4.9).
Interaksjoner
Se avsnitt 4.5.
Samtidig bruk av kvetiapin og en sterk leverenzyminduktor som karbamazepin eller fenytoin reduserer plasmakonsentrasjonen av kvetiapin betydelig, noe som kan påvirke effekten av kvetiapinbehandling. Hos pasienter som får en leverenzyminduktor, bør oppstart av kvetiapinbehandling bare skje dersom legen mener at fordelene ved kvetiapin oppveier risikoen ved å fjerne leverenzyminduktoren. Det er viktig at enhver endring i induktoren skjer gradvis og om nødvendig erstattes med en ikke-induktor (f.eks. natriumvalproat).
Vekt
Vektøkning er rapportert hos pasienter som har blitt behandlet med kvetiapin, og bør overvåkes og behandles så klinisk hensiktsmessig som i samsvar med retningslinjer for antipsykotika (se pkt.4.8 og 5.1).
Hyperglykemi
Hyperglykemi og/eller utvikling eller forverring av diabetes av og til forbundet med ketoacidose eller koma er rapportert i sjeldne tilfeller, inkludert noen fatale tilfeller (se pkt.4.8). I noen tilfeller er det rapportert en tidligere økning i kroppsvekt som kan være en predisponerende faktor. Hensiktsmessig klinisk monitorering anbefales i henhold til anvendte retningslinjer for antipsykotika. Pasienter som behandles med antipsykotiske midler, inkludert kvetiapin, bør observeres for tegn og symptomer på hyperglykemi (som polydipsi, polyuri, polyfagi og svakhet), og pasienter med diabetes mellitus eller med risikofaktorer for diabetes mellitus bør overvåkes regelmessig for forverring av glukosekontroll. Vekten bør overvåkes regelmessig.
Lipider
Økning i triglyserider, LDL og totalkolesterol og reduksjon I HDL-kolesterol er observert i kliniske studier med kvetiapin (se pkt.4.8). Lipidendringer bør behandles som klinisk hensiktsmessig.
qt-forlengelse
i kliniske studier og bruk i samsvar med PREPARATOMTALEN var ikke kvetiapin forbundet med en vedvarende økning i absolutte qt-intervaller. ETTER markedsføring ble qt-forlengelse rapportert med kvetiapin i terapeutiske doser (se pkt. 4.8) og ved overdosering (se pkt.4.9). Som med andre antipsykotika bør det utvises forsiktighet når kvetiapin forskrives til pasienter med kardiovaskulær sykdom eller familiehistorie med QT-forlengelse. Forsiktighet bør også utvises når kvetiapin forskrives enten sammen med legemidler som er kjent for å øke QT-intervallet eller samtidig med nevroleptika, spesielt hos eldre, hos pasienter med medfødt LANG QT-syndrom, kongestiv hjertesvikt, hjertehypertrofi, hypokalemi eller hypomagnesemi(se pkt. 4.5).
Kardiomyopati og myokarditt
Kardiomyopati og myokarditt har blitt rapportert i kliniske studier og etter markedsføring, men en årsakssammenheng med kvetiapin er ikke fastslått. Behandling med kvetiapin bør revurderes hos pasienter med mistanke om kardiomyopati eller myokarditt.Alvorlige kutane bivirkninger
Alvorlige kutane bivirkninger (SCARs), inkludert Stevens-Johnsons syndrom (SJS), toksisk epidermal nekrolyse (TEN) og legemiddelreaksjoner med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS) som kan være livstruende eller fatale, er rapportert svært sjelden ved kvetiapinbehandling. Arr vanligvis til stede som en kombinasjon av følgende symptomer: omfattende hudutslett eller eksfoliativ dermatitt, feber, lymfadenopati og mulig eosinofili. Hvis tegn og symptomer på disse alvorlige hudreaksjonene oppstår, bør kvetiapin seponeres umiddelbart og alternativ behandling bør vurderes. Akutte abstinenssymptomer som søvnløshet, kvalme, hodepine, diare, oppkast, svimmelhet og irritabilitet er beskrevet etter brå seponering av kvetiapin. Gradvis seponering over en periode på minst en til to uker anbefales (se pkt.4.8).
Eldre pasienter med demensrelatert psykose
Kvetiapin er ikke godkjent for behandling av demensrelatert psykose.3 ganger økt risiko for cerebrovaskulære bivirkninger er sett i randomiserte placebokontrollerte studier i demenspopulasjonen med noen atypiske antipsykotika. Mekanismen for denne økte risikoen er ikke kjent. En økt risiko kan ikke utelukkes for andre antipsykotika eller andre pasientpopulasjoner. Kvetiapin bør brukes med forsiktighet hos pasienter med risikofaktorer for slag.
i en meta-analyse av atypiske antipsykotika er det rapportert at eldre pasienter med demensrelatert psykose har økt risiko for død sammenlignet med placebo. I to 10-ukers placebokontrollerte kvetiapinstudier i samme pasientpopulasjon (n=710); gjennomsnittlig alder: 83 år; område: 56-99 år) var forekomsten av mortalitet hos kvetiapinbehandlede pasienter 5,5% versus 3,2% i placebogruppen. Pasientene i disse studiene døde av en rekke årsaker som var i samsvar med forventningene til denne populasjonen.
Eldre pasienter med Parkinsons sykdom (PD)/parkinsonisme
en populasjonsbasert retrospektiv studie av kvetiapin for behandling av pasienter med MDD, viste en økt risiko for død ved bruk av kvetiapin hos pasienter i alderen >65 år. Denne sammenhengen var ikke til stede når pasienter med PD ble fjernet fra analysen. Forsiktighet bør utvises dersom kvetiapin forskrives til eldre PASIENTER med PD.
Dysfagi
Dysfagi (se pkt. 4.8) er rapportert med kvetiapin. Kvetiapin bør brukes med forsiktighet hos pasienter med risiko for aspirasjonspneumoni.
Forstoppelse og tarmobstruksjon
Forstoppelse representerer en risikofaktor for tarmobstruksjon. Forstoppelse og tarmobstruksjon er rapportert med kvetiapin (se pkt.4.8). Dette inkluderer fatale rapporter hos pasienter som har høyere risiko for tarmobstruksjon, inkludert de som får flere samtidige medisiner som reduserer intestinal motilitet og/eller kanskje ikke rapporterer symptomer på forstoppelse. Pasienter med tarmobstruksjon/ileus bør behandles med tett oppfølging og akuttbehandling.
Venøs tromboembolisme (VTE)
tilfeller av venøs tromboembolisme (VTE) er rapportert med antipsykotiske legemidler. Siden pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervede risikofaktorer FOR VTE, bør alle mulige risikofaktorer for vte identifiseres før og under behandling med kvetiapin og forebyggende tiltak iverksettes.
Pankreatitt
Pankreatitt er rapportert i kliniske studier og etter markedsføring. Blant rapporter etter markedsføring, selv om ikke alle tilfellene var påvirket av risikofaktorer, hadde mange pasienter faktorer som er kjent for å være forbundet med pankreatitt, slik som økte triglyserider (se pkt.4.4), gallestein og alkoholforbruk.
Ytterligere Informasjon
kvetiapindata i kombinasjon med divalproex eller litium ved akutte moderate til alvorlige maniske episoder er begrenset, men kombinasjonsbehandling ble godt tolerert (se pkt.4.8 og 5.1). Dataene viste en additiv effekt ved uke 3.
Laktose
Seroquel tabletter inneholder laktose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet.
Misbruk og misbruk
Tilfeller av misbruk og misbruk har blitt rapportert. Forsiktighet kan være nødvendig når du forskriver kvetiapin til pasienter med tidligere alkohol-eller narkotikamisbruk.