Toponymi, taksonomisk studie av stedsnavn, basert på etymologisk, historisk og geografisk informasjon. Et stedsnavn er et ord eller ord som brukes til å indikere, betegne eller identifisere en geografisk lokalitet som en by, elv eller fjell. Toponymy deler stedsnavn i to hovedkategorier: beboelsesnavn og funksjonsnavn. Et beboelsesnavn betegner en lokalitet som er befolket eller bebodd, for eksempel en gård, landsby eller by, og stammer vanligvis fra lokalitetens begynnelse. Feature navn refererer til naturlige eller fysiske funksjoner i landskapet og er delt inn i hydronymer( vann funksjoner), oronymer( lettelse funksjoner), og steder av naturlig vegetasjon vekst (enger, glades, lunder).Toponymi er opptatt av den språklige utviklingen (etymologi) av stedsnavn og motivet bak navngivingen av stedet (historiske og geografiske aspekter). Mest toponymi, derimot, har konsentrert seg om etymologisk studie av beboelses navn, ofte neglisjere studiet av funksjonsnavn og motivet bak navngiving av stedet.

Beboelses-og funksjonsnavn er enten generiske eller spesifikke, eller en kombinasjon av de to. Et generisk navn refererer til en klasse av navn som elv, fjell eller by. Et bestemt navn tjener til å begrense eller endre betydningen av stedsnavnet. De fleste av verdens språk kan deles inn i to grupper basert på den generelle tendensen til å ha det spesifikke enten foran eller følge det generiske. På engelsk kommer den spesifikke vanligvis først, mens på fransk følger den spesifikke generelt generisk. Innflytelsen fra andre språk skaper unntak fra denne generaliseringen. Innflytelsen fra fransk og spansk skapte mange unntak fra tendensen på engelsk i Usa for å ha den spesifikke først. Dette er mest tydelig i navngivningen av mange større vannkilder, Som Lake Superior, Lake Michigan eller Lake Champlain, som først ble utforsket og bosatt av franskmennene. Engelske nybyggere som migrerte inn i disse områdene aksepterte den franske navnekonvensjonen, men siden franskmennene ikke koloniserte områdene tungt, ble mange av de mindre vannmassene i disse regionene navngitt under den engelske konvensjonen om spesifikk først.

de fleste toponymiske studier har konsentrert seg om det spesifikke aspektet av stedsnavnet. Adjektivformen av den spesifikke er den dominerende stedsnavntypen på engelsk. Prepositional stedsnavn som brukes i beskrivende forstand er mer sjeldne på engelsk. Byen Chicago er et eksempel på prepositional stedsnavn, men i vanlig bruk preposisjonen og generisk er droppet.

Toponymy innebærer også studiet av stedsnavn innenfor og mellom språk. Studier innenfor et språk følger vanligvis tre grunnleggende forutsetninger: hvert stedsnavn har en betydning, inkludert stedsnavn avledet fra personnavn; stedsnavn beskriver nettstedet og registrerer noen bevis på menneskelig okkupasjon eller eierskap; når et stedsnavn er etablert eller registrert, vil dets fonetiske utvikling parallell språkets utvikling.

studien av stedsnavnoverføring fra ett språk til et annet utføres ved å undersøke muntlige og skriftlige metoder for stedsnavnkommunikasjon. Fonetisk overføring er den vanligste måten å overføre stedsnavn mellom språk. Dette innebærer muntlig overføring av et stedsnavn fra ett språk til et annet. Liten eller ingen kunnskap om språket som stedsnavnet stammer fra er nødvendig. En person vil lytte til stedsnavnet som snakkes og deretter fonetisk gjengi stedsnavnet på sitt eget språk, og skape i beste fall en nær tilnærming. Mange Av de Tidlige nordamerikanske koloniale stedsnavn ble overført fra innfødte Indiske språk på denne måten. Muntlig oversettelse krever minst en viss grad av tospråklighet fra begge parter som kommuniserer stedsnavnet. Oversettelser av stedsnavn har vanligvis skjedd med viktigere stedsnavn eller med store funksjoner. Mange av navnene på verdens hav er for eksempel oversatt fra forskjellige språk. Folk etymologi er basert på lyden av stedsnavnet og er derfor lik fonetisk overføring. Folk etymologi oppstår når lyden av ett språk ikke lett konverterer til lyden av andre språk, som i fonetisk overføring. Overføringen av mange stedsnavn skjedde mellom franske og engelske bosettere I Nord-Amerika gjennom folkeetymologi.

dominansen av etymologi i toponymi har begrenset interessen for å skrive som et middel for stedsnavn overføring. Som utskrift ble viktigere gjennom årene, stedsnavn ble vedtatt mellom land og språk direkte fra kart ved visuell overføring. Når navnet hadde blitt vedtatt av visuell overføring, det ble uttalt i henhold til vedta språkets standarder.Toponymi kan avdekke viktig historisk informasjon om et sted, slik som tidsperioden det opprinnelige språket til innbyggerne varte, bosetningshistorie og befolkningsspredning. Stedsnavn studie kan også gi innsikt i religiøse endringer i et område, slik som konvertering Til Kristendommen. Informasjon om folklore, institusjonelle forhold og sosiale forhold på et sted kan også forstås. Språklig informasjon som ord og personnavn, som ikke er nevnt i litteraturen, kan også bli funnet gjennom toponymi.