Sikker Reduksjon eller Seponering av ULTRAM

IKKE avbryt ULTRAM brått hos pasienter som kan være fysisk avhengige av opioider. Rask seponering av opioidanalgetika hos pasienter som er fysisk avhengige av opioider har resultert i alvorlige abstinenssymptomer, ukontrollert smerte og selvmord. Rask seponering har også vært assosiert med forsøk på å finne andre kilder til opioidanalgetika, som kan forveksles med narkotikasøkende for misbruk. Pasienter kan også forsøke å behandle smerte eller abstinenssymptomer med ulovlige opioider, som heroin og andre stoffer.

når det er besluttet å redusere dosen eller avslutte behandlingen hos en opioidavhengig pasient som tar ULTRAM, er det en rekke faktorer som bør vurderes, inkludert DOSEN AV ULTRAM pasienten har tatt, behandlingsvarighet, type smerte som behandles og pasientens fysiske og psykologiske egenskaper. Det er viktig å sørge for kontinuerlig omsorg for pasienten og å bli enige om en passende avsmalningsplan og oppfølgingsplan slik at pasient – og leverandørmål og forventninger er klare og realistiske. Når opioidanalgetika seponeres på grunn av en mistenkt rusmiddelforstyrrelse, evaluer og behandle pasienten, eller henvis til evaluering og behandling av rusmiddelforstyrrelsen. Behandling bør omfatte evidensbaserte tilnærminger, for eksempel medisinassistert behandling av opioidbrukslidelse. Komplekse pasienter med komorbide smerter og rusmiddelforstyrrelser kan ha nytte av henvisning til en spesialist.

det finnes ingen standard opioid-nedtrapping som passer for alle pasienter. God klinisk praksis dikterer en pasientspesifikk plan for å redusere dosen av opioiden gradvis. For PASIENTER som behandles MED ULTRAM og som er fysisk opioidavhengige, initierer man avsmalningen med en liten nok økning (f.eks. ikke større enn 10% til 25% av den totale daglige dosen) for å unngå abstinenssymptomer, og fortsetter med dosereduksjon med et intervall på hver 2. til 4. uke. Pasienter som har tatt opioider for kortere perioder kan tolerere en raskere taper.

det kan være nødvendig å gi pasienten en lavere doseringsstyrke for å oppnå en vellykket taper. Revurdere pasienten ofte å håndtere smerte og abstinenssymptomer, bør de dukke opp. Vanlige abstinenssymptomer inkluderer rastløshet, tåreflod, rhinorrhea, gjesping, svette, frysninger, myalgi, og mydriasis. Andre tegn og symptomer kan også utvikle seg, inkludert irritabilitet, angst, ryggsmerter, leddsmerter, svakhet, magekramper, søvnløshet, kvalme, anoreksi, oppkast, diare eller økt blodtrykk, respirasjonsfrekvens eller hjertefrekvens. Hvis abstinenssymptomer oppstår, kan det være nødvendig å stoppe avsmalningen i en periode eller øke dosen av opioidanalgetika til forrige dose, og deretter fortsette med en langsommere avsmalning. I tillegg overvåke pasienter for endringer i humør, fremveksten av selvmordstanker, eller bruk av andre stoffer.

ved behandling av pasienter som tar opioidanalgetika, spesielt de som har blitt behandlet i lang tid og / eller med høye doser for kronisk smerte, sørg for at en multimodal tilnærming til smertebehandling, inkludert mental helse støtte (om nødvendig), er på plass før oppstart av en opioid analgetisk taper. En multimodal tilnærming til smertebehandling kan optimalisere behandlingen av kronisk smerte, samt bistå med vellykket nedtrapping av opioidanalgetika .