Utsikter for Kontroll Av Boliviansk Hemorragisk Feber – Volum 1, Nummer 3–juli 1995 – Emerging Infectious Diseases journal – CDC
Boliviansk hemorragisk feber (BHF) ble først identifisert i 1959 som en sporadisk hemorragisk sykdom i landlige områder Av Beni department, Bolivia. Klynger AV BHF-pasienter ble notert samme år, OG I 1962 BLE BHF anerkjent som en ny epidemisk smittsom sykdom. I 1963 Ble Machupo-virus (Et Familiemedlem Arenaviridae) først isolert fra pasienter med akutt hemorragisk feber I San Joaquin, Bolivia (1). Økologiske undersøkelser etablerte gnageren Calomys callosus, som er innfødt i den sykdomsdemiske regionen i nord-Bolivia, som reservoar For Machupo-virus (2,3).
Machupo virusinfeksjon I c. callosus resulterer i asymptomatisk infeksjon med utslipp av virus i spytt, urin og avføring; 50% av eksperimentelt infisert c. callosus er kronisk viremisk og kaster virus i kroppslige utskillelser eller sekreter (2). Selv om den smittsomme Dosen Av Machupo-virus hos mennesker er ukjent, kan eksponerte personer bli smittet ved å inhalere virus som er utgytt i aerosoliserte sekreter eller sekreter fra infiserte gnagere, ved å spise mat som er forurenset med gnagerekskretser, eller ved direkte kontakt med sekreter med slipt hud eller orofaryngeal slimhinner (4). Rapporter om person-til-person overføring er uvanlig, men sykehuskontakt med en pasient resulterte i person-til-person spredning Av Machupo virus til sykepleie og patologi laboratoriepersonell (5). I 1994 foreslo den dødelige sekundære infeksjonen av seks familiemedlemmer I Magdalena fra en enkelt naturlig ervervet infeksjon videre potensialet for person-til-person-overføring (Ksiazek et al. manuskript under forberedelse).patogenesen AV BHF, som ligner på andre Søramerikanske hemorragiske feber på Grunn Av Arenavirusinfeksjon (F.eks. Argentinsk hemorragisk feber), har blitt beskrevet i kliniske og patologiske undersøkelser av naturlig infiserte pasienter (6,7). Eksperimentell infeksjon av rhesusaper med Machupo-virus viste en inkubasjonsperiode på 7 til 14 dager, noe som er i samsvar med kliniske observasjoner ved human infeksjon (8). Tidlige kliniske manifestasjoner hos mennesker er preget av uspesifikke tegn og symptomer, inkludert feber, hodepine, tretthet, myalgi og artralgi. Senere i løpet av sykdommen (vanligvis innen 7 dager etter oppstart) kan pasienter utvikle hemorragiske tegn, inkludert blødning fra munn-og neseslimhinnen og fra bronkopulmonale, gastrointestinale og genitourinære kanaler.under BHF-epidemiene på 1960-tallet ble gnagerkontroll anerkjent som den primære metoden for forebygging Av Machupo-virusoverføring (9). Siden c. callosus ble ofte funnet i innenlandske og peridomestiske miljøer, resulterte gnagerkontrolltiltak (f. eks. fangst, forgiftning) i en umiddelbar reduksjon I Antall c. callosus og kontroll AV BHF utbrudd; en epidemi i 1964 endte etter 2 uker med kontinuerlig fangst For C. callosus i hjemmene til det berørte samfunnet (10). Gnagerkontrollprogrammer ble en ny prioritet for helsepersonell I Bolivia, og aktive intervensjonsprogrammer ble utført i mange år av overlevende AV TIDLIGERE BHF-epidemier kjent for å være immun Mot Machupo-virus (11).
Fra 1973 til 1992 ble DET ikke rapportert TILFELLER AV BHF, muligens på grunn av effektiv kontroll av gnagerreservoarpopulasjoner (12). SIDEN slutten AV 1960-tallet har DET ikke forekommet epidemier av BHF som involverer bygdesamfunn, men det er nylig identifisert sporadiske tilfeller i den sykdoms-endemiske regionen (13). Selv om PASIENTER med BHF har blitt behandlet på sykehus utenfor den sykdomsendemiske regionen, hadde disse pasientene en historie med Eksponering For Machupo-virus i den sykdomsendemiske regionen eller sekundær kontakt med BHF-pasienter som ble smittet i den endemiske regionen. I tillegg har ingen dokumenterte TILFELLER AV BHF blitt eksportert til andre land.Samtidig med mangelen PÅ IDENTIFIKASJON AV BHF-pasienter i løpet AV 1970-og 1980-tallet, ble vekten på å gjennomføre gnagerkontrollprogrammer i BHF-endemiske områder også redusert. Videre Har Bolivianske helsepersonell de siste årene blitt møtt med mange andre helseproblemer, inkludert diarrheal sykdom, tuberkulose, Chagas’ sykdom, seksuelt overførbare sykdommer og ervervet immunbristsyndrom. Dermed står lokale helsemyndigheter overfor utfordringen med å tildele begrensede helseressurser til KONTROLL av BHF ettersom etterspørselen etter arbeid med andre viktige sykdommer øker.
Landbruksaktiviteter dominerer økonomien i Det nordlige Bolivia, hvor mange arbeidere er ansatt i jordbruk og husdyrhold (14). Gårdsarbeidere kan oppholde seg i lengre perioder i distriktene også bebodd Av c. callosus, og gårdshus bygget med delvis åpne vegger kan tillate gnagere tilgang til oppholdsrom. Dermed kan menneskelig eksponering for infiserte gnagere forekomme i og rundt gårdsarbeidernes husly eller under arbeid i feltene og gresslettene I BHF-endemisk region. Gitt den forventede økonomiske veksten I Bolivia, er det sannsynlig at landbruksarbeidernes risiko for eksponering For C. callosus vil fortsette og til og med øke etter hvert som utviklingen endrer det naturlige habitatet i gnagerreservoaret som fører til økt kontakt med mennesker (f.eks. fokuserte gnagerhabitater med økt tetthet) (15).Fremtidig innsats for å kontrollere BHF kan ha nytte av nylig erfaring i nabolandet Argentina hvor pågående arbeid har ført til kontroll Av Argentinsk hemorragisk feber (AHF), forårsaket Av Juninvirus, et arenavirus genetisk relatert Til Machupo-virus. Omfattende STUDIER AV AHF Av Maiztegui, Enria og kolleger har gitt ny innsikt i epidemiologi, patogenese, behandling og kontroll av denne sykdommen (16,17) og har ført til en effektiv Candida1-vaksine mot Juninvirus samt fase 2 kliniske studier som tyder på at ribavirin kan være effektiv hos PASIENTER MED AHF (18,19). Bruk av en effektiv vaksine mot AHF og bevis for kryssbeskyttelse mot Machupo-virus tyder på at vaksinasjon kan spille en rolle i forebygging AV BHF for personer med høyest risiko, for eksempel arbeidstakere som fanger gnagere for kontrollprogrammer (20). Intravenøs ribavirin har vist lovende for behandling av klinisk diagnostiserte BHF tilfeller senere bekreftet i laboratoriet (Kilgore, manuskript under forberedelse). Intravenøs ribavirin viste seg også å være effektiv i behandlingen av en laboratorieervervet infeksjon Med Sabiá virus, et Beslektet Arenavirus som først ble isolert i Brasil (21). Ribavirin kan gis til pasienter hvis symptomer oppfyller en klinisk kasusdefinisjon med påfølgende laboratoriebekreftelse På Machupo-virusinfeksjon. Lokal laboratoriehåndtering av prøver eller testing ved effektive raske enzymbundne immunosorbentanalyser for antigen-og IgM-antistoffer utføres ideelt under biosikkerhetsnivå 4-inneslutning, men bruk av biologiske sikkerhetsskap og tillegg til prøver av billige reagenser som Triton X-100, som reduserer virale titere, tillater utvikling av evne til sanntidstesting.familien klynge AV BHF pasienter og senere sporadiske tilfeller i September og oktober 1994 fremhevet DEN diagnostiske utfordringen MED BHF for klinikere. Selv lokale leger kan sjelden vurdere BHF-pasienter, og andre sykdommer (f. eks. malaria, denguefeber og gul feber) som sameksisterer i BHF-endemisk region, kan ligne BHF i de tidlige faser av sykdommen. Videre finnes det ingen lett tilgjengelige diagnostiske tester lokalt for å skille BHF fra andre sykdommer (22). Bolivianske helsepersonell og offentlige helsepersonell anerkjente behovet for utdanning av helsepersonell og etablerte senere et treningsprogram for å øke klinikernes anerkjennelse av BHF, spesielt i den sykdomsdemiske regionen.klyngen av pasienter i 1994 fokuserte også offentlig oppmerksomhet på BHF fordi sykdommene hadde høyere dødsfall enn andre sykdommer i regionen DER BHF er endemisk. Underanerkjennelsen av disse sykdommene som farlig og potensielt dødelig i sykdom endemiske samfunn antyder behovet for økt folkehelseutdanning for å redusere viruseksponering og overføring. Påvist kontrolltiltak må forsterkes selv i byer rammet av store epidemier 30 år siden der yngre innbyggere har ingen erindring AV den tunge bompenger pålagt AV BHF. Forebygging av epidemier over hele samfunnet gjennom programmer for kontroll av gnagere kan kombineres med bruk av barriereforholdsregler (f. eks. hansker, masker) på sykehus eller klinikker for å minimere sekundær person-til-person overføring Av Machupo-virus. Etter DEN familiære klyngen AV BHF i 1994 bekreftet resultatene av gnagerfangst fraværet av reinfestasjon i byer og indikerte at tettheten av gnagerreservoarer ikke var uvanlig høy i områder med sannsynlig eksponering for indekspasienten. Fraværet AV communitywide epidemier AV BHF tyder på at fokusert gnagerkontroll i byer i den sykdomsdemiske regionen forhindret store urbane utbrudd. Forebygging av sporadisk sykdom hos gårdsarbeidere gjennom utbredt eliminering av reservoarer er kanskje ikke mulig, men andre tiltak, som administrasjon av Candida1 AHF-vaksine til arbeidstakere med høy risiko, kan tilby et mer realistisk alternativ. Endelig bør landbruksarbeidere i den sykdomsendemiske regionen læres metoder for å redusere eksponering for gnagerreservoarer, spesielt rundt landlige husly som et middel for å redusere risikoen for eksponering For Machupo-virus i miljøet.
Topp