En Nyfødt med Bilaterale Skulder Dimples: Case Report And A Review of Literature
Case Presentasjon:
en syv dager gammel mannlig nyfødt ble rutinemessig vurdert i vår nyfødte barnehage. Barnet ble født på 38 uker ved vaginal levering etter en ukomplisert graviditet. Han er det førstefødte barnet av ikke-consanguineous foreldre Av Afrikansk avstamning. Barnet ble lagt merke til å ha en smilehull på begge skuldrene som var til stede siden fødselen. Hver dimple var 2 mm dyp og ble plassert bilateralt på akromion. Det var ingen andre hudendringer rundt dimple. Det var ingen begrensning i bevegelsesområdet ved skulderleddet. Ingen andre lesjoner ble notert og resten av eksamen var normal. Barnets far ble også kjent for å ha lignende bilaterale akromiale dimples uten komplikasjon.
Diskusjon:
Biakromiale dimples har tidligere blitt rapportert i pediatrisk litteratur. De synes å ha en autosomal dominant arv mønster. Dette er også validert i vår pasient. Gjennomgang av litteraturen antyder at disse dimples oppstår på grunn av innfangning av huden mellom skulderbenet og livmorveggen. Disse gropene finnes sjelden, og er en ensom funn i de fleste tilfeller. Biakromiale dimples er imidlertid rapportert som en del av misdannelsessyndrom som 18q delesjonssyndrom og skjelettdysplasier som Apert syndrom. I dette tilfellet viste ikke babyen noen av de karakteristiske egenskapene til 18q delesjonssyndrom som hypotoni; misdannelser av hender og føtter; eller abnormiteter i kraniofacialregionen som mikrocefali, en» karpeformet » munn, dypt sett øyne, fremtredende ører og / eller mid-facial hypoplasia. En saksrapport i 2006 rapporterte en sammenslutning av subakromiale dimples med tilbakevendende posterior posisjonell (atraumatisk) dislokasjon av skulderen. Det ble også foreslått at ustabilitet var vanlig i glenoid dysplasi som er et konsekvent funn I Apert syndrom.
Konklusjoner:
biacromial dimples bør betraktes som en anatomisk variasjon uten patologisk betydning og garanterer ingen videre undersøkelser. Denne saksrapporten betyr imidlertid at det kan være verdt for en kliniker å kjenne de tilhørende etiologiene når det gjelder denne nysgjerrige anatomiske variasjonen.