Articles

Bruk Av Rene Opioidantagonister til Behandling av Opioidindusert Pruritus

Naltrekson

Naltrekson, en analog av nalokson, er en ren opioidantagonist administrert oralt med en lengre halveringstid enn nalokson (fire timer versus 55 minutter) og to ganger potensen. Det fortrenger konkurrerende opiatmolekyler ved opioidreseptorene mens det blokkerer opioidreseptorsteder. Naltrekson anses ikke å ha noen agonisteffekter, men noen studier har rapportert bivirkninger som miose, dysfori og respirasjonsdepresjon hos friske ikke-adicted mottakere, noe som tyder på at naltrekson har en viss grad av partiell agonistaktivitet. Naltreksonhydrokloridmerking er godkjent for behandling av alkohol – og opioidavhengighet hos voksne; anbefalt startdose er 25 mg oralt, etterfulgt av en vedlikeholdsdose på 50 mg daglig.

Abboud et al. gjennomført en prospektiv, dobbeltblind, dosefinnende studie hos 45 friske postpartum kvinner etter keisersnitt med epiduralbedøvelse. Etter operasjonen ble alle pasientene gitt 4 mg morfinsulfat epiduralt ved første forespørsel om analgesi. Pasientene ble randomisert til å motta en av tre behandlinger: naltrexonhydroklorid 6 mg (n = 15), naltrexonhydroklorid 9 mg (n = 15) eller placebo (n = 15). Smerte og smertelindring ble vurdert ved baseline og ved 0.5, 0.75, 1, 1.5, 2, 2.5, 3, 4, 6, 8, 12, 16, og 24 timer. Utseendet av bivirkninger ble notert og registrert samtidig (metoden for å vurdere kløe ble ikke spesifikt beskrevet). Flere pasienter i gruppen som fikk 9 mg naltreksonhydroklorid rapporterte utilstrekkelig analgesi sammenlignet med de som fikk placebo eller 6 mg naltreksonhydroklorid (henholdsvis 5, 1 og 1 pasienter; p < 0,05). Signifikant flere pasienter i placebogruppen hadde kløe sammenlignet med de som fikk 6 eller 9 mg naltreksonhydroklorid (henholdsvis 10, 0 og 1 pasienter; p < 0,05).

en annen studie utført Av Abboud et al. evaluerte en lavere dose naltrexon i en dobbeltblind, randomisert, placebokontrollert studie av 35 kvinner etter keisersnitt med spinalbedøvelse. Pasientene fikk 6 mg (n = 12) eller 3 mg (n = 10) naltreksonhydroklorid eller placebo (n = 13). Intensiteten av smerte og hyppigheten av smertelindring ble vurdert med EN VAS ved 4, 8, 12, 16, 20, og 24 timer etter administrering av intratekal morfin. Det var ingen spesifikk beskrivelse av evalueringen av kløe. Varigheten av analgesi var kortere for begge naltreksongruppene (gjennomsnittlig ± standardfeil av gjennomsnittet, 10,0 ± 2,5 timer og 12,4 ± 2,6 timer med henholdsvis 3 – og 6-mg doser) i forhold til placebogruppen (19,2 ± 4,5 timer). Selv om forskjellen ikke nådde statistisk signifikans, var det klinisk signifikant nok til at studien ble avsluttet tidlig på grunn av forkortet varighet av analgesi i behandlingsgruppene. I tillegg var det ingen forskjeller i bruk av opioiddoser blant gruppene. Kløe ble rapportert av 92% av pasientene i placebogruppen, 70% av gruppen som fikk 3 mg naltreksonhydroklorid og 58% av pasientene som fikk 6 mg naltreksonhydroklorid. En signifikant forskjell ble bare funnet mellom placebogruppen og gruppen som fikk naltreksonhydroklorid 6 mg (p < 0,05), og sistnevnte gruppe hadde signifikant mindre oppkast og søvnighet.

Disse to studiene evaluerte orale doser av naltreksonhydroklorid på 3, 6 og 9 mg hos obstetriske pasienter. Det var tegn på redusert kløe bare hos pasienter som fikk høyere doser naltrekson (6 og 9 mg). Varigheten av analgesi ble forkortet i alle behandlingsgruppene med naltrekson, men signifikant kun med doser på 9 og 6 mg (gjennomsnittlig ± s. D., 19,8 ± 14,7 minutter versus 33,2 ± 17,2 minutter; p < 0,05).