Sevelamerkarbonat: en gjennomgang i hyperfosfatemi hos voksne med kronisk nyresykdom
Sevelamerkarbonat (Renvela (®)), en bufret form av sevelamerhydroklorid (Renagel (®)), er en oralt administrert ikke-absorbert fosfatbindende anionbytterharpiks som brukes ved behandling av hyperfosfatemi ved kronisk nyresykdom (CKD). I EU er sevelamerkarbonat godkjent hos voksne CKD-pasienter som trenger dialyse og hos de som ikke trenger dialyse med serumfosfatnivåer ≥ 1,78 mmol / L, mens i USA er sevelamerkarbonat godkjent hos voksne CKD-pasienter som trenger dialyse. Sevelamerkarbonat og sevelamerhydroklorid oppnådde tilsvarende reduksjoner i serumfosfatnivåer i randomiserte komparative studier hos PASIENTER med CKD som fikk hemodialyse; sevelamerkarbonat reduserte også serumfosfatnivåer i ikke-komparative studier hos CKD-pasienter som ikke krevde dialyse. De vanligste bivirkningene med sevelamerkarbonat er gastrointestinale. Sevelamer har pleiotropiske effekter, som for eksempel forbedring av serumlipidprofilen og demping av endotel-og kardiovaskulære risikofaktorer ved CKD. Alle formuleringer av sevelamer har markant høyere anskaffelseskostnader enn kalsiumbaserte fosfatbindemidler. Kostnadseffektivitetsanalyser med spesifikt fokus på sevelamerkarbonat er ikke utført, og de som er basert på data fra kliniske studier med sevelamerhydroklorid har gitt både gunstige og ugunstige resultater sammenlignet med kalsiumbaserte fosfatbindere, noe som reflekterer heterogenitet mellom modellerte analyser med hensyn til datakilder, forutsetninger, komparatorer, geografiske regioner, type kostnader inkludert og andre faktorer. Selv om veldesignede studier som evaluerte virkningen av fosfatbindere på harde kliniske endepunkter synes å være berettiget, kan sevelamerkarbonat være spesielt nyttig for behandling av pasienter med risiko for metabolsk acidose (gir fordeler i forhold til sevelamerhydroklorid i denne forbindelse) og for personer som trenger behandling med et fosfatbindende middel som ikke inneholder aluminium eller kalsium.